Prosjekter

Jentene viser muskler på basketbanen

Lyden av basketballer som spretter i gulvet og gymsko som hviner i kontakt med underlaget møter alle som åpner døra inn i Furuset Idrettshall i disse tider. Delt i mindre grupper løper ungdomsjenter rundt med hver sin basketball, ledet av et internasjonalt trenerlag.
Britiske Emmanuel Davies står på sidelinja og følger med når kollegaene instruerer jentene i riktig kasteteknikk. På banen er det flere grupper med unge jenter. Noen av dem spiller basket til vanlig, men en del har latt seg rive med av venner.
– På mandag var det bare syv jenter som kom, sier Davies og lar det henge litt i lufta mens vi skuer ut over de nærmere 20 jentene på banen.
– De har kunnet ta med seg venner. Her kan de henge og være sosiale, samtidig som de lærer noe nytt og får vært i aktivitet, fortsetter han.
Jentecampen er bare en av mange ukeslange basketcamper Høybråten basket har hatt denne sommeren. De har også hatt egne minicamper for yngre barn, og skal ha en større fellescamp til slutt.
– Jeg merker stor forskjell på gutter og jenter. Alt gutta har lyst til er å spille. Jentene er mye mer opptatt av å lære teknikk. Så når de får beskjeder så er det helt stille, det er ikke noe tull. Det er ikke akkurat sånn med guttene.
Med jevne mellomrom ropes det ut «bra» eller «der ja», men med unntak av det så er det lite snakking underveis. Konsentrasjonen er på topp, uavhengig av hvorvidt man bruker dette til å varme opp til sesongstart på basketen eller bare trengte noe å gjøre et par dager.
– Vi jobber i mindre grupper som kan tilpasse hvordan de jobber. Vi har også både voksne trenere fra ulike land og ungdomstrenere som er aktive utøvere ellers, forklarer Davies. Av land nevner han i flengen Uganda, England, USA og Bosnia. Den ene ungdomstreneren spilte tidligere på det norske landslaget i basket, men satser nå på håndball i stedet. Så nå spiller hun for landslaget til Kosovo i håndball.
Davies er rask til å snakke opp sine unge trenere.
– De kommer mye tettere på ungdommene enn det vi gjør. Det er mindre avstand, de har litt for mye respekt for oss eldre trenere. Med ungdomstrenerne får de en inspirasjonskilde og noen å se opp til.